onsdag 11. april 2012

Inni en boble, og verden utenfor

Hm, hvor vil jeg da med en sånn overskrift?
Jo..... jeg tenker i dag på det som skjer fra man får barn, til man slipper dem løs i verden utenfor "mamma-sonen". Jeg innrømmer åpent at jeg er en skikkelig hønemamma, skal helst ha kontroll og vite at gutta har kontrollen som jeg mister litt av i det de begynner i barnehagen. Men barnehagen tar seg av den kontrollen, ved å passe på blant annet skift, nok mat , hyggelig lek osv. Vi leverer vårt mest verdifulle fra oss i armene på veldig kompetente mennesker som er der for å gi barna trygghet og omsorg i de timene foreldrene må jobbe. Og i de aller fleste tilfeller går det helt supert. Ja, vi henter slitne barn med møkkete klær, men det er bra! Da vet vi at dagen ders har vært vellykket.

Og så kommer skolealder. Der er mine nå...
Nå må jeg slippe enda mer av min kontroll og de må lære seg å ta selvstendige valg, vi må lære oss å stole på at de får til. For på skolen er man først og fremst for å lære. Det er ikke like stor voksentetthet pr barn som de er vant med fra barnehagen og det stiller ganske mye høyere krav til en liten skrott ,som i tillegg til å lære tall og bokstaver må bli en god del mer selvdreven på enkelte ting.
Og så skal det sies at det er mammaen som har størt problemer med dette ;)
Gutta tenker nok at det blir mye mas om de samme tingene.

"Husk å gå på do!
Husk å kle godt på deg når du skal ut!
Si ifra om du blir våt!
Hvis du ikke rekker å spise opp maten din, ta med deg brødskiven ut i hånden!
Heng det våte regntøyet opp, ikke bare tull det sammen og legg det i hylla, da tørker det aldri!"

Phu!

Og noen dager blir det antagelig for mye. Som i dag. Da jeg etter alle formaninger om vått tøy og sånt for n`te gang fikk beskjed om at "mamma , vi hørte deg første gangen!". Ja, nemlig.
Mammakontroll!

Da de gikk ut døren, med bestemte og målrettede skritt, på vei til en ny skoledag - da vokste hjertet mitt litt til. Jeg så de to akk så små, men likevel så store. Ut i verden på egne små bein. Individer som vil og som kan - på vei til fremtiden sin.

Og så innså jeg at boblen må sprekke. Den kan ikke holdes "i live" for alltid. Mammakontrollen vil alltid ligge der og ulme, men litt etter litt må jeg slippe luften ut.
Kanskje ikke med et smell, men.....


Hvordan er DIN boble???