Det er vondt å se når barnet ditt står igjen når klassen skal på sykkeltur, og han ikke får vært med på hele turen. Vi kjører og henter altså, så det har aldri vært noe problem. Men det er noe med å gå være med på hele greia - samholdet, praten på turen både frem og tilbake. Han gikk jo glipp av det. Og det ble en ekstra liten byrde, hvertfall på mor og far som plages med følelsen av å ikke strekke til - igjen!
Så nå er det med stolthet jeg hadde tenkt å legge ut en liten filmsnutt av en flott gutt som har knekt sykkelkoden! Skal si at tårene trillet på film-fotografen her 😉
Men... Den filmen ville ikke lastes opp, så da får dere ta mitt ord for det! 😊