Tja, hva skal man si til det.
Jeg er nok ingen stor blogger, har i grunn ingen ambisjoner i så måte heller. Men noen ganger er det litt godt å skrive av seg litt....
Det har skjedd en masse i livene våre siden sist innlegg.
Gutta er ikke så små lenger, og vi har fått et nytt tilskudd til familien , den dansk-svenske gårdshunden Zaphira, fra Kennel Amanda i Rakkestad.
Hun er født 20/8-2017 , og kom brått til oss 20/10-2017. Snart to år siden altså.
Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle bli en sånn hundeperson som jeg er blitt. Joa, jeg har alltid likt hunder. Har alltid, så langt tilbake som jeg kan huske, ønsket meg egen hund. Men omstendighetene har ikke vært på plass.
Vi begynte å snakke om hund for 4 år siden. Da var det minstemann i huset som for alvor begynte å "mase". Tanken modnet en stund og vi måtte undersøke raser og hva vi skulle bruke hunden til. Vi har for liten tid til å reise rundt på utstillinger hver helg, men vi ville ha en hund som ikke var så stor, lett å trene og gjøre aktiviteter med, samtidig som det skulle være en familiehund til kos og hygge.
Valget falt på gårdshunden, og vi har ikke angret et sekund.
Eller jo, det var litt løgn. Det var perioder i valpetiden jeg virkelig lurte på hva for slags monster jeg hadde fått i hus. Når hun beit på sofaputer, stoler og alle leker var i filler og det vi forsøkte av hundesenger var et potensielt farlig monster som umiddelbart måtte drepes og tømmes for vatt (det er det forsåvidt enda, men nå vet vi om det :) ), når hun fikk raptuser og løp som en gal rundt i huset. Da var mor i huset rimelig fortvilet. Jeg husker at noen sa at denne rasen ikke var "voksen" før i 3års alderen. Det er fortsatt ett år igjen for å si det sånn....
Hun er på den annen side en tålmodig voffse, liker alle mennesker og andre hunder. Hun har blitt godt sosialisert ved å gå i hundebarnehage en gang og to i uken. Der lærer hun seg å lese andre hunder, og viser forståelse og aksept for at andre hunder leker forskjellig fra henne. De sier at hun er den som tar seg av de nye valpene og hundene. Hun inviterer den mest utrygge hunden til lek og morro.
Og etter en dag i hundebarmehagen, er hun så deilig sliten på kvelden. En sliten hund, er som vi vet en lykkelig hund ;)
Jeg har tatt rollen som hundeeier alvorlig, og gått mange kurs. Vi er blant annet veldig fornøyd med din hundeskole og Hundeglede hundeskole. Vi vurderer fortløpende aktivitetskurs for Zaphira, da hun er en hund som trenger en del mental aktivisering for å være fornøyd. Vi har meldt oss inn i raseklubben og i den lokale hundeklubben. Sistnevnte har også sosial trening og agility-kurs, noe som passer rasen perfekt.
Vi trener litt hver gang vi er på tur, det være seg passeringstrening eller innkalling. Hun er veldig flink nå på passering av andre mennesker, når det kommer til andre hunder har vi litt igjen. Men vi jobber og jobber. Hun kan fint være løs når det ikke er båndtvang, men det krever av meg at jeg vet at hun kommer når jeg ber henne. Da hjelper det masse at hun vet at jeg har de beste godbitene i lommen, og at de er mer fristende enn å leke. Stort sett går det bra. Hun har faktisk aldri stukket av fra meg, og det er jeg veldig glad for. Jeg hadde fått panikk dersom hun plutselig skulle bli borte.
Dersom du vurderer rasen, ta gjerne kontakt. Kom og hils på! Eller om du har en DSG, kanskje vi kan arrangere et treff så hundene får lekt litt sammen?
Zaphira har selvfølgelig egen instagram-konto 😌 Zaphira_the_beauty
Her kan dere følge hennes liv i bilder. Vi oppdaterer ikke hver dag, men det dukker stadig opp ett og annet skrytebilde av prinsessa vår.
Så - nok hundprat for i dag. Vi får se om det blir noe mer liv på denne siden.
Den som leser får se :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar