Det perfekte!

 Overalt hvor vi befinner oss blir vi møtt med uttrykk som den perfekte familie, de perfekte barna, den perfekte jobben, det perfekte huset , de perfekte vennene.
Jeg tror det perfekte setter et press på oss som vi ikke har godt av. For hva er egentlig det perfekte?

Det perfekte for meg , er antagelig langt fra det perfekte for deg. Hvem eller hva skal sette standarden?
Ukepressen og dagspressen er flinke til å overøse oss med artikler om nettopp det perfekte. De forteller deg hvordan du skal være som forelder , hvordan barna dine skal oppdras. Mange såkalte eksperter er flinke til å komme med mer eller mindre velmenende råd. Problemet er bare at de har så forskjellige preferanser at det blir en jungel av råd. Hvilket skal man følge?
Ja, for man ønsker jo til en viss grad å falle inn under dette perfekte, eller...?

Jeg tenker at hver og en må finne sin perfekte linje. Og med det mener jeg at ikke alt behøver å være så perfekt.  Mitt hjem mangler en list her og der akkurat nå, men det er perfekt for oss uansett. Det bugner ikke over av dyre interiørprodukter, men det fungerer for oss. Det er tidvis ryddig, tidvis ikke.

Barna mine er stort sett veloppdragne, men de er barn - og har sine særegenheter. Ikke alltid perfekt nei. Men likevel er jeg sikker på at de har fått en god oppdragelse, de vet hva som er rett og galt og de vet å vise respekt for andre mennesker.
Vi når nok ikke opp til idealfamilien vi kan lese om, og det er virkelig ikke målet heller. Målet er en lykkelig familie, en familie som trives sammen , hvor hjemmet er den trygge havnen hvor vi kan søke ro i en travel hverdag. Der vi kan sitte lenge ved kjøkkenbordet med tente lys og snakke sammen om ting vi er opptatt av. Bruke tid sammen. Være med på å sette hverdagen, enten man er 6 år eller 38 år.

Jeg håper at akkurat DU er så perfekt som du trenger å være. Og slipper ned skuldrene et hakk fra det perfekte der ute, til det perfekte for deg. Og ikke bli stresset over de høye standardene samfunnet rundt oss setter. Det er virkelig få om noen som kan leve opp til det....
Og kanskje det ikke er så bra å være perfekt ?