Mørketid

Jeg synes det er et slit å komme i gang på morgenen... Når alarmen på telefonen min gir lyd fra seg litt før kl 7 , da har jeg mest lyst til å dra dyna over hodet og sove videre. Hadde det bare ikke vært så mørkt!
Minste lille trollet har det på samme måte. Det er en kamp for å få han til å sette det rette beinet ned på gulvet først. Dersom det skulle skje at feil bein traff gulvet først, da er morgenen ødelagt for alle - nesten. Da blir nemlig alt feil. Maten er ikke riktig, drikke er ikke riktig, klærne er vertfall feil! Og sånn går nå dagene... 


Jeg er veldig glad jeg bor såpass sør i landet at jeg slipper unna mørketid i ordets rette forstand. I og med at jeg jobber i et kjøpesenter, er det ikke mye av dagslyset jeg ser. Men jeg vet at det er der. De som bor nord i vårt flotte land, de har faktisk ikke dagslys en periode om vinteren. Stakkars! Men jeg antar det blir en vane, all den tid man kan kalle det en vane.


I dag er det klarvær, men kaldt. Det ble friskt i kinnene å følge minsten til skolen. En liten kropp som var pakket inn i ull og vinterdress. Han var ikke sånn kjempefornøyd, men mammaen syntes det var kaldt og da passer man på at ungene ikke er kalde. Uttrykket "på seg selv kjenner man andre" er kanskje ikke helt rett å bruke, men det er nå sånn da at hvis jeg synes det er kaldt (kan rett og slett bare ha sett på gradestokken ) så synes jo ungene det er kaldt også :)
Jeg har vertfall god samvittighet for å ha gjort det jeg kan for at han ikke skal fryse i dag.
Og så trøster jeg meg selv med at det bare er ca 14 dager igjen til solen snur og selv om det ikke merkes med én gang så er vi da på rett vei. Da går vi mot den lyse årstiden igjen!


Inntil da - tenn litt lys, både ute og inne. Gjør det beste ut av mørketiden!