Missoni for Lindex

Noen ganger blir man jo fryktelig påvirket av motehus, bloggere, stylister og eksperter. Og når kjente designere ramler litt ned fra hesten og lager plagg til priser hvermannsen kan forholde seg til, er det lett å la seg rive med.
Siste motehus ut i så måte, er Missoni. De har laget en kolleksjon for Lindex som ble lansert med et brak i dag. Vi snakker rød løper, vakter , frokost og til dels lange køer. Jeg fikk sms om at min lokale Lindexbutikk hadde åpent fra kl 8. Jeg hadde ingen store intensjoner om å stå i kø da, men bestemte meg for å titte innom før jobb kl 9. Da var det enda en god del varer igjen. Og det ble fangst. Selv om jeg ikke er overbegeistret for alt dette mønsteret, fant jeg et skjørt jeg likte. Mange farger som kan kombineres med ensfarga topper. Sånt liker vi.
Så skjørtet blir med hjem, og nok en gang gikk jeg i motefella.

Har du også gjort det?

Fotballmamma

Jepp. Hadde mistanke om at det kom til å bli sånn. Følge arvingene på fotballtrening. Stå på sidelinja i all slags vær og heie fem frem. Oppmuntre. Gnåle litt....
Og midt oppi alt formane om at det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Det er ikke alltid man kan være best, men man kan alltid gjøre sitt beste.
Så tror jeg at det når inn i ni av ti tilfeller. For lets face it, det handler alltid om å være best.
De beste blir plukket ut, manet videre. Det speides etter talenter blant de helt små. Lek går tidlig over i blodig alvor.
Da tenker jeg at vi som foreldre har en oppgave å gjøre. La barna være barn og la de leke seg litt med idretten.

Sier jeg, mens jeg står på sidelinjen og roper til arvingen at han må skyyyyyte!!!!!

Fotball!!

Vi er tilnærmet fotballidioter hele familien. Vi har favorittlag i spania og i England og selvfølgelig her hjemme på berget. Tidvis er minstemann i flokken litt på kollisjonskurs med resten av oss, men i dag er vi alle på Fredrikstad stadion og heier på hjemmelaget. Vi skal unngå nedrykk!!
Og det hjelper med pølse og vaffel også :)

Via mobil :)

Oppdaget at det jo kan blogges rett fra min kjære iPhone . Got to love that!

Happy corner!

Dagen derpå, på en veldig god måte :)
Følelsen av å ha venner som man virkelig trives med. Å kjenne at magemusklene fikk trimmet seg av latterbølgene som fylte stuen. Å tenke på at ungene koste seg like mye som de voksne. 

For en flott kveld det var!
Takk alle sammen, for at vi har venner som dere!

Høst!

Visst er det flott om høsten! Naturen bugner av flotte farger, luften er frisk og klar, hvert fall om vi er så heldige å få litt sol i tillegg. Hittil har det vært flest dager med bra vær, mye sol og naturen begynner å gå i dvale.

Og så kommer høststormene!

Naturen blir vill,men likevel vakker. 

Det hviner rundt husveggene, blafrer i markisen (akkurat det er litt skummelt når det kommer litt overraskende på...) og mange ting blir litt mindre forutsigbart.

Det er da man skal nyte innelivet, med peiskos og kanskje et aldri så lite glass med rødvin.

Invitere gode venner til sosialt samvær, være der for hverandre på en helt annen måte. Roe ned litt, rett og slett. Det er det beste med høsten.

Hva synes du er det beste med høsten???

Long time , no see :) (og litt om å være syk)

Jepp.
Skrivekløen gav seg litt, så jeg tok en bloggpause. Nå derimot, tenker jeg at jeg kan ha viktige ting å formidle....eller ikke. La oss se etterhvert.

                                                I dag kjennes halsen min ut som dette

Ja, eventuelt sånn...

Vi kan sammenfatte det i ett ord - UBEHAGELIG! Det er vondt å svelge, vondt å snakke. Så jeg puster med nesen hele tiden - for at halsen ikke skal bli tørr og jeg må drikke noe, som igjen betyr svelge - og jeg sier lite. Behagelig stille , tenker sikkert noen. Og ungene lurer på hvorfor mamma ikke svarer med én gang de spør om noe. De skjønner jo ikke at det foregår en intern kamp i kroppen min, trangen til å svare jobber mot bevisstheten av at det kommer til å være ubehagelig.... Så de gangene jeg ikke absolutt MÅ ytre en mening om noe, tier jeg stille.

Det passer aldri å bli syk, gjør det vel?

Det er alltid dårlig timing, tenk bare på alt det som må gjøres!

Jeg tenker mange ganger at hadde man bare tatt seg tid til å være litt syk. Lagt seg i en god seng og hvilt bort sykdommen, i stedet for å stresse kroppen og hale ut perioden med piggtråd og svettetokter. Da hadde man kanskje blitt fortere frisk. Men det funker bare ikke sånn.

Så da leter vi oss frem til alskens kjærringråd og svir av noen kroner på paracet på nærmeste apotek. For det er utrolig hva man kan holde ut med nok paracet. 

I dag har jeg forsøkt det meste. Honning, kokt vann med ingefær, varm te , og ....paracet.

Jeg har nemlig - som vanlig - ikke tid til å være syk. Jeg nekter kroppen min å gi seg hen til en halvveis bevisst tilstand av hvile. Hodet opp og beina ned!

Løpende mellom jobb og fotballtreninger, lekser og middag. Man rekker knapt å puste, langt mindre å være syk!

Og om to dager skal vi ha gjester på tapas og vi gleder oss enormt. Så her er det no mercy. Sykdommen kan komme tilbake en annen gang, når det passer bedre.

Eller hvordan var det nå.....?