Long time , no see :) (og litt om å være syk)

Jepp.
Skrivekløen gav seg litt, så jeg tok en bloggpause. Nå derimot, tenker jeg at jeg kan ha viktige ting å formidle....eller ikke. La oss se etterhvert.

                                                I dag kjennes halsen min ut som dette

Ja, eventuelt sånn...

Vi kan sammenfatte det i ett ord - UBEHAGELIG! Det er vondt å svelge, vondt å snakke. Så jeg puster med nesen hele tiden - for at halsen ikke skal bli tørr og jeg må drikke noe, som igjen betyr svelge - og jeg sier lite. Behagelig stille , tenker sikkert noen. Og ungene lurer på hvorfor mamma ikke svarer med én gang de spør om noe. De skjønner jo ikke at det foregår en intern kamp i kroppen min, trangen til å svare jobber mot bevisstheten av at det kommer til å være ubehagelig.... Så de gangene jeg ikke absolutt MÅ ytre en mening om noe, tier jeg stille.

Det passer aldri å bli syk, gjør det vel?

Det er alltid dårlig timing, tenk bare på alt det som må gjøres!

Jeg tenker mange ganger at hadde man bare tatt seg tid til å være litt syk. Lagt seg i en god seng og hvilt bort sykdommen, i stedet for å stresse kroppen og hale ut perioden med piggtråd og svettetokter. Da hadde man kanskje blitt fortere frisk. Men det funker bare ikke sånn.

Så da leter vi oss frem til alskens kjærringråd og svir av noen kroner på paracet på nærmeste apotek. For det er utrolig hva man kan holde ut med nok paracet. 

I dag har jeg forsøkt det meste. Honning, kokt vann med ingefær, varm te , og ....paracet.

Jeg har nemlig - som vanlig - ikke tid til å være syk. Jeg nekter kroppen min å gi seg hen til en halvveis bevisst tilstand av hvile. Hodet opp og beina ned!

Løpende mellom jobb og fotballtreninger, lekser og middag. Man rekker knapt å puste, langt mindre å være syk!

Og om to dager skal vi ha gjester på tapas og vi gleder oss enormt. Så her er det no mercy. Sykdommen kan komme tilbake en annen gang, når det passer bedre.

Eller hvordan var det nå.....?